Lista fuglestasjon Norsk Ornitologisk Forening
Norsk English
Bare på norsk Bare på norsk

Nyheter
Støtt oss
Frivillig
Artsliste
Avvik
Logg
Merketall
Årstotaler
Utland
Om oss
Frivillige 2019-2023
Frivillige 2015-2018
Stasjonsområde
Norgeslisten
Overnatting
Omvisning
Publikasjoner
2011-2024
1957-2010
Fuglevakta
Vedtekter
Transport
Kontakt
Fuglestasjoner
Videos

Logg inn

Søk på siden







Buskskvett, akvarell av Øivind Egeland.
Buskskvett, akvarell av Øivind Egeland.
Lysloggere trenger ikke å ha en negativ effekt på overlevelse

Den 1. februar en ny studie ble publisert på Journal of Avian Biology. Tittelen på artikkelen er An experimental evaluation of the effects of geolocator design and attachment method on between-year survival on Whinchats Saxicola rubetra.

Denne artikkelen viser at lysloggere på buskskvett ikke alltid har en negativ effekt på overlevelse, men at ulike materialer og teknikker for montering av en lyslogger kan påvirke fuglene betydelig.


Av Aïda López

Artikkelen presenterer resultatene fra en studie utført av forskere fra flere institusjoner i Storbritannia, Nigeria, Liberia og Australia. Studien varte i 2 år og ble gjennomført i Nigeria, på Guineasavannen der tettheten av buskskvett er høy om vinteren. Hovedformålet var å vurdere hvordan lysloggere påvirker små trekkfuglers overlevelse.

Hvordan lysloggere fungerer?

Lysloggere er elektroniske enheter som vanligvis plasseres på småfugler for å spore individuelle trekkruter. De er unike med sin lille størrelse, lav vekt og lav pris. Lysloggere er sammensatt av et batteri og en lyssensor som genererer og lagrer lysdata med regelmessige intervaller. Loggerne måler lysintensitet og solvinkelen. Når lysintensiteten (daglengde) for en dag i året er kjent, er det mulig å bestemme breddegrad. På samme måte, hvis man kjenner solvinkelen, kan man få middagstid for en gitt dag, og da er det mulig å bestemme lengdegrad.

Når disse to variablene er lagret på en lyslogger er det mulig å beregne den omtrentlige posisjon for hvert datasett. Filene kan gi svært verdifull informasjon, slik som individuelle trekkruter, rasteplasser, tidsintervaller langs ruten, overvintringsområder, individuell ankomst, hekke- og avreisetider, osv.

På den annen side, er det et problem at lysloggere må tas av fuglen for å laste ned og analysere dataene, siden dette betyr at fuglene trenger å bli fanget inn igjen etter reisen. I tillegg er det fortsatt manglede verktøy og standarder for dataanalysene. Lysloggeres effekt på trekkeatferd, hekkesuksess og overlevelse er dårlig kjent. Tidligere har enkelte studier som involverer lysloggere på små fugler publisert at lysloggerne kan redusere overlevelsen for de involverte fuglene. Med nye studier av denne relativt nye metoden for småfugl gjort over flere år, er mer kunnskap om metode og effekter nå ervervet.

Simon bilde
Lyslogger feste og design
Det er forskjellige modeller av lysloggere. Generelt består de av en lyssensor på baksiden av fuglen, satt på en "stang" for å holde den over fjærene.

Denne enheten er festet til fuglen normalt ved en reim rundt bena, som en klatresele. Reimen kan både være elastisk eller uelastisk.


Hva involverte denne studie?

Totalt 472 buskskvetter ble fanget og håndtert. 156 buskskvetter fikk en lyslogger mens 316 ikke fikk dette. Fuglene veide mer enn 15 g, og den gjennomsnittlig vekt av lysloggerne var 4,13% av fuglens kroppsvekt. Forskerne testet forskjellige lyslogger og materialer (elastisk og uelastisk nylon sele), ulike stengel lengder (0, 5 og 10 mm), forskjellige merkevekt (fra 2,5 til 5,3% av kroppsmassen) og ulikt nivå av stramming (løs og stramt). Målet var å vurdere ulike materialer og festemetoder og beregne mulige effekter på fuglene.

Hva var de viktigste resultatene?

For buskskvetter med en lyslogger med elastisk reim ga verken lengden eller vekten på loggerne betydelige forskjeller i årlig returrate (overlevelse). Imidlertid viste materialet av selen relevante forskjeller. Fuglene som hadde en stram og ikke-elastisk sele hadde en betydelig lavere gjenfangst (gjennomsnittlig 53% redusert) i forhold til de som hadde lyslogger festet med en elastisk sele.

Graden av stramming betød mindre for elastiske seler enn på de ikke-elastiske, sannsynligvis på grunn av fleksibiliteten i materialet. En mulig forklaring på dette er at buskskvetter, før de starter det lange trekket, øker muskelmasse og fettlagrene med mer enn 50% av kroppsvekten. Det kan derfor være problematisk å bruke en ikke-elastisk sele som kanskje ikke passer den nye kroppsstørrelsen på fuglen ordentlig og dermed klemmer muskler og kropp.

De fleste eksperter foreslår at tilkoblede enheter bør være rundt 3-5% av kroppsvekt. En satellitt GPS veier rundt 27 g, er en GPS datalogger rundt 2,5 g og en lyslogger rundt 0,5 g. Dette betyr at bare lysloggere kan brukes i dag for sporing av små fugler individuelle bevegelser (> = 15 g), noe som utgjør et flertall fuglearter.
Denne artikkelen viser at lysloggere på buskskvett ikke alltid har en negativ effekt på overlevelse, men at ulike materialer og teknikker kan påvirke biologien deres betydelig.



Merketall
Denne sesongen93
I dag3
Topp 3 i dag:
Fuglekonge2
Rødstrupe1
Detaljert logg

Reportasje fra Lista FS
i Aftenposten

Sesongavvik observasjoner
Snøspurv2-91%
Knoppsvane4-87%
Grønnsisik12-78%
Sangsvane3-72%
Hettemåke174-71%
Alke394+3002%
Tornirisk299+2096%
Lomvi352+2011%
Grågås7675+1284%
Ringdue1490+893%
Vis avvik for sesongene
Facebook

Følg Følg Lista FS på
facebook.com

Siste 5 på siden
  Begynnerkurs i ringmerking: 17.-18. august
  Årsrapporten 2023 er tilgjengelig!
  Fuglefestival 2.-3. september
  Rapport fra våren 2023
  Ny rapport: Måling av elektromagnetiske feltstyrke fra fugleradar ved Lista fyr.

Nyheter fra NOF
Hotell i særklasse
Tusenvis av svarttrost: Hvor...
Kulturlandskapsarten...
BirdLife Norge reagerer på...
Hva vet vi om svartand i...
Gjør kunstig lys livet...
Velkommen til BirdLife Norges...
Gråmåke er Årets fugl 2024


Lista Fuglestasjon
Fyrveien 6
NO-4563 Borhaug
post@listafuglestasjon.no Tlf: 949 86 793