Lista fuglestasjon Norsk Ornitologisk Forening
Norsk English
Bare på norsk Bare på norsk

Nyheter
Støtt oss
Frivillig
Artsliste
Avvik
Logg
Merketall
Årstotaler
Utland
Om oss
Frivillige 2019-2023
Frivillige 2015-2018
Stasjonsområde
Norgeslisten
Overnatting
Omvisning
Publikasjoner
2011-2024
1957-2010
Fuglevakta
Vedtekter
Transport
Kontakt
Fuglestasjoner
Videos

Logg inn

Søk på siden







Nattravn
Nattravn
Nattravn fanget ved Lista Fuglestasjon i 2018. Dette er den første nattravnen som noen
gang er fanget ved fuglestasjonen. © Jonas Langbråten

ÅRSRAPPORT 2018: Betydelig klimaeffekt på fugletrekket i Sør-Norge

Nye undersøkelser fra Jomfruland- og Lista fuglestasjoner viser at 30 utvalgte trekkfugler nå ankommer mer enn fire dager tidligere enn de gjorde i 1990. Klimaendringene er sannsynligvis en viktig årsak.


Fenologiindeksens endring
Fenologiindeksens endring
Fenologiindeksens endring (med rød trendlinje) for 30 utvalgte fuglearter fanget opp i overvåkingen ved fuglestasjonene på Jomfruland og Lista i perioden 1990–2018.

Munk
Munk
Antallet ringmerkede munk var lavt både på Jomfruland og Lista høsten 2018, til tross for artens framgang i langtidsseriene fra den standardiserte nettfangsten ved fuglestasjonene.

Av Aïda López, Jan Erik Røer og Oddvar Heggøy

Hovedtrendene for 2018, et år preget av ekstrem varme og lite nedbør gjennom våren og forsommeren, var at flertallet av de 54 fugleartene som inngår i den standardiserte overvåkingen ved fuglestasjonene på Jomfruland og Lista ble fanget i antall under normalen. På Jomfruland var høstfangsten den laveste siden overvåkingen startet i 1990.

Mer enn halvering av fangsttallene
Både vår- og høstfangsten ved Jomfruland fuglestasjon var lavere enn gjennomsnittet. Om høsten var fangsten så mye som 63 % lavere enn normalt, og dermed den laveste i hele overvåkingsperioden. Ved Lista fuglestasjon var vårfangsten omtrent som normalt, mens høstfangsten var ca. 16 % lavere enn gjennomsnittet. Siden ungfugler utgjør storparten av høstfangsten ved fuglestasjonene, er dette en indikasjon på lav ungeoverlevelse dette året, noe også merketall for 2018 fra Ringmerkingssentralen ved Museum Stavanger tyder på.

Varme og tørke
Våren og sommeren i 2018 var preget av ekstrem varme og etterhvert tørke. For flere fuglearter tilpasset en passe våt og kald sommer kan dette ha hatt en negativ innvirkning på både mattilgang og følgelig ungeproduksjon dette året. F. eks. kan varmen ha medført tidlig klekking av insektlarver, noe som i sin tur kan ha ført til en "mismatch" mellom mattilgang og ungeperioden for flere fuglearter. Det er sannsynlig at dette, og andre effekter av varmen og tørken, kan være noe av årsaken til at fangsttallene ved fuglestasjonene særlig høsten 2018 var såpass lave.

Trekkfuglene ankommer tidligere
Vår nye fenologiindeks viser at 30 utvalgte trekkfugler i gjennomsnitt har forskjøvet sin ankomst 4,1 dager fram i perioden 1990 - 2018. Ankomsten i 2018 var attpåtil 0,6 dager tidligere enn forventet, altså 4,7 dager tidligere enn gjennomsnittet i 1990. Blant artene som ankommer tidligere utmerker grågåsa og munken seg spesielt, med hhv. hele 15,1 og 11,5 dagers tidligere ankomst i perioden. Også tornsanger og gluttsnipe har forskjøvet sin ankomst mye fram, med hhv. 8,2 og 7,2 dagers tidligere ankomst. Kortnebbgåsa har tidligere blitt vist å ha forskjøvet sitt trekktidspunkt ved fuglestasjonene nærmere en måned fram. Forskyvingen av trekket hos arten er nå så stor at den ankommer før den faste bemanningen ved Jomfruland starter 1. april.

Ankomsten hos de forskjellige artene viser en tett samvariasjon med temperatur, og det er svært sannsynlig at den tidligere ankomsten henger sammen med et stadig varmere klima, både lokalt og globalt. Det er også konklusjonen i et stort vitenskapelig studium som nylig ble publisert i tidsskriftet "Ecological Indicators", der data fra Jomfruland og Lista inngår.

Klimaendringer og fugletrekk
Klimaforskernes prognoser for tiden som kommer gir god grunn til å forvente flere og større effekter på fugletrekket og på fuglebestandene. Som dataene fra fuglestasjonene viser, tilpasser mange arter seg det varmere klimaet som best de kan, bl.a. ved endringer i fugletrekket. De som ikke klarer det, står i fare for uheldige virkninger. Mer ekstremvær, bl.a. i form av tørrere, varmere og våtere vær, kan også gi store effekter på fuglebestandene. Den varme og tørre sommeren 2018 gir en tydelig indikasjon på nettopp det.

Viktig og unik overvåking
Overvåkingen ved fuglestasjonene er unik i norsk sammenheng ved at den gir informasjon om fenologi (trekkforløp) hos våre vanligste spurvefugler. Dette gjør oss bl.a. i stand til å se hvordan klimaendringene virker inn på fugletrekket. Overvåkingen er også en av få som kan gi oss informasjon om vinteroverlevelse og hekkesuksess hos de forskjellige artene. I tillegg gir den naturligvis viktig informasjon om langtidstrender i bestandene for en rekke fuglearter fra forskjellige naturtyper og miljø, og fra et stort geografisk område.

Årsrapporten fra fuglestasjonene for 2018 kan leses HER.



Merketall
Denne sesongen87
I dag13
Topp 3 i dag:
Rødstrupe7
Svarttrost2
Fuglekonge2
Detaljert logg

Reportasje fra Lista FS
i Aftenposten

Sesongavvik observasjoner
Knoppsvane2-93%
Snøspurv2-91%
Grønnsisik10-80%
Hettemåke131-75%
Toppand3-74%
Alke380+2947%
Lomvi246+1421%
Tornirisk153+1310%
Grågås4580+879%
Rødvingetrost158+710%
Vis avvik for sesongene
Facebook

Følg Følg Lista FS på
facebook.com

Siste 5 på siden
  Begynnerkurs i ringmerking: 17.-18. august
  Årsrapporten 2023 er tilgjengelig!
  Fuglefestival 2.-3. september
  Rapport fra våren 2023
  Ny rapport: Måling av elektromagnetiske feltstyrke fra fugleradar ved Lista fyr.

Nyheter fra NOF
Hotell i særklasse
Tusenvis av svarttrost: Hvor...
Kulturlandskapsarten...
BirdLife Norge reagerer på...
Hva vet vi om svartand i...
Gjør kunstig lys livet...
Velkommen til BirdLife Norges...
Gråmåke er Årets fugl 2024


Lista Fuglestasjon
Fyrveien 6
NO-4563 Borhaug
post@listafuglestasjon.no Tlf: 949 86 793