Lista fuglestasjon Norsk Ornitologisk Forening
Norsk English
Bare på norsk Bare på norsk

Nyheter
Frivillig
Artsliste
Avvik
Logg
Merketall
Om oss
Frivillige 2017
Frivillige 2016
Frivillige 2015
Vedtekter
Stasjonsområde
Fuglevakta
Overnatting
Omvisning
Skoleprosjekt
Publikasjoner
2011-2017
1957-2010
Transport
Kontakt
Kjøp og støtt oss
Fuglestasjoner
Videos

Logg inn

Søk på siden






Løvsanger
Willow Warbler (Phylloscopus trochilus)


Rådata for denne arten: Observasjonslogg - Merkedata

Løvsangeren er en trekkfugl som hekker over hele Norge og resten av Nord- og Mellom-Europa. Den foretrekker løvskog og finnes i alt fra hager til vierkratt på fjellet. Løvsangeren er svært tallrik. Den er en insektspesialist og en natt-trekker som drar til Afrika sør for Sahara om vinteren. Den ankommer stort sett til Lista i april/mai og returnerer i juli/august. Ringmerkingsfunn har vist at bestandene som berører Lista trolig i hovedsak hekker på det vestlige Sørlandet og sørlige Vestlandet og har en vestlig trekkrute over Iberiske halvøy med overvintringsområde langt vest i Afrika.

Løvsangerens bevegelsesmønster lavt i vegetasjonen, sammen med at den er meget vanlig gjør den til en god art å overvåke i standardisert nettfangst. Ved Lista Fuglestasjon er det noen få lokale hekkefugler. En stor del av den tidlige fangsten på høsten (juli) som utgjør en betydelig andel av totalen er imidlertid ungfugler som ikke ferdige med mytingen. Fugler som ikke har trukket større distanser. Løvsangerene ved stasjonen viser en tendens til å komme tidligere om våren.

Bruk av lokkelyd om høsten de første årene 1990-93 i den standardiserte perioden, gjør at disse årene er tatt ut av materialet og høstovervåkingen for denne arten gjelder fra 1994.



Figur 1. Det totale antall loggførte observerte løvsanger har vist en svak nedadgående tendens. Alle årene fra 1990-2014 har variert mellom 1400 og 4000. Unntaket er 1990 med over 10 000 ind. Godt hjulpet av det ekstreme nedfallet 12.mai 1990 da det ble loggført 5000 ind. alene. Utenom det er 440 ind. 8.august 2010 det høyeste antallet loggførte individ på en dag.

I observasjonsmaterialet for perioden 1990-2014 er alle de fem årene med mindre enn 2000 ind. registrert fra 2003 og utover. En art som løvsanger er imidlertid svært vanskelig å telle i felt. Når en tilsvarende tendens er mindre synlig i det standardiserte merkematerialet tyder dette nettopp på at standardisert merking er nødvendig for å registrere denne og tilsvarende arter skikkelig.





Figur 2. Fenologien til alle observerte løvsangere har en markert topp litt før midten av mai. Hoveddelen av høsttrekket passere fra siste tredjedel av juli til slutten av august. De første høstfuglene ser imidlertid ut til å være mer av en ungfuglspredning og består av ikke ferdig mytede fugler uten fettreserver. Figuren viser ellers at en del fugler kommer før og etter hovedtrekkperiodene, og at det er en del hekkefugler i området gjennom sommeren.



Figur 3. Antallet løvsangere i fangsten har variert mellom 70 og 264 ind. i perioden 1990-2014. Det er betydelig variasjon fra år til år i figuren, men ingen markert tendens. Bestanden har holdt seg tilsynelatende godt i perioden 1990-2014.



Figur 4. Den standardiserte merkingen på høsten viser også en variabel trend i perioden 1994-2014, men det er flere år over snittet den første halvdelen av denne perioden.

Høstfangsten har en meget høy andel ungfugler, så det er naturlig å tenke at variasjonen mellom årene er et utrykke for ungeproduksjonen og at denne varierer betydelig. Det er verdt å merke seg at bunnårene 2003 og 2007 var like dårlige også om våren, mens det for 2004 var motsatt med høye tall vår og høst.




Figur 5. Fenologien fra den standardiserte vårmerkingen viser at noen fugler kan komme i begynnelsen av april, men at det først er i slutten av måneden at trekket kommer ordentlig i gang. Ellers noterer vi oss en "flott" jevnt figur med topp i begynnelsen av mai, mens etternølerne kommer helt inn i juni. Løvsangeren har et tydelig kjønnsdelt trekk der hannene kommer først.




Figur 6. For hele perioden 1990-2014 er den gjennomsnittlige mediandatoen 10.mai, med 80 % innenfor 30.april - 23.mai. Til tross for variasjonene har mediandatoen blitt forskjøvet med hele 8 dager i perioden 1990-2014. Selv med flere litt sene år fra 2006 og utover. Det var imidlertid ingen av årene fra 1990-1998 som hadde mediandato før 10.mai.



Figur 7. Fenologien for høsttrekket viser at løvsangeren de fleste årene fanges med en gang merkingen starter. De første 10 dagene er normalt lite fugler som er klare til å trekke (ikke mytt ferdig, uten fett). Fra slutten av juli til midt i august går hovedtrekket. Deretter er det en lang hale av stadig færre gjennomtrekkende fugler ut hele september. Det er imidlertid få indikasjoner på at det fanges fugler som kommer langt nordfra, men muligens kan løvsangere fra høyereliggende deler av Vestlandet trekke igjennom senere enn lavlandsfuglene.




Figur 8. Fangsten inneholder en del lokale fugler tidlig som kan utgjøre en betydelig andel av totalfangsten. Dette strekker ut perioden der 10-90 % av løvsangerne fanges. Selve gjennomtrekket er nok derfor litt kortere enn median for fangstallene de enkelte år viser. Mediandato er 6.august. og 10-90 % innen 23.juli til 25 august for perioden 1990-2014.

Høsttrekket viser tilsynelatende ingen klar tendens, men varierer flere uker fra år til år.



En voksen fugl i fyrhagen med hvite (lite gule) tegninger og mørke bein. Foto : Gunnar Gundersen



Denne løvsangeren fra lebeltet 4.aug. 2013 er svært ung og har ikke mytt kroppsfjærene enda. Den er fotografert samme dag som fuglen øverst i hele presentasjonen (med ring). Fuglen øverst er en typisk ungfugl som har mytt det meste av kroppsfjærene og er mer gul. Mange løvsangere holder seg rundt i området og er gjerne ringmerket.
Foto Jan Erik Røer






Lista Fuglestasjon
Fyrveien 6
NO-4563 Borhaug
post@listafuglestasjon.no Tlf: 949 86 793