|
|
![cssbody=[pbdy] cssheader=[phdr] header=[Tornirisk] body=[Rekord antall av tornirisk ble sett denne høsten. En art som ekspanderer i antall i senere tid. Stillitsen som også viser samme trender viste også rekord-antall.] Tornirisk](visbilde.asp?MaxW=620&MaxH=420&VisF=ON&BID=1693)
Tornirisk Rekord antall av tornirisk ble sett denne høsten. En art som ekspanderer i antall i senere tid. Stillitsen som også viser samme trender viste også rekord-antall.
Rapport fra høsten 2026
![cssbody=[pbdy] cssheader=[phdr] header=[Amerikastorlom] body=[En amerikastorlom ble sett på trekk forbi stasjonen. Dette er 1. funn for stasjonen.] Amerikastorlom](visbilde.asp?MaxW=250&MaxH=500&VisF=ON&BID=1683)
Amerikastorlom En amerikastorlom ble sett på trekk forbi stasjonen. Dette er 1. funn for stasjonen.
|
![cssbody=[pbdy] cssheader=[phdr] header=[Fjellerke] body=[Rekord antall av fjellerke ble sett denne høsten på stasjonen.] Fjellerke](visbilde.asp?MaxW=250&MaxH=500&VisF=ON&BID=1687)
Fjellerke Rekord antall av fjellerke ble sett denne høsten på stasjonen.
|
![cssbody=[pbdy] cssheader=[phdr] header=[Nøttekråke] body=[Denne høsten opplevde vi en invasjon av sibirske nøttekråker på stasjonen hvor vi hadde våre nest høyeste antall av nøttekråker siden 1990.] Nøttekråke](visbilde.asp?MaxW=250&MaxH=500&VisF=ON&BID=1688)
Nøttekråke Denne høsten opplevde vi en invasjon av sibirske nøttekråker på stasjonen hvor vi hadde våre nest høyeste antall av nøttekråker siden 1990.
|
![cssbody=[pbdy] cssheader=[phdr] header=[Vestindapetrell] body=[Denne høsten ble en vestindiapetrell sett på trekk forbi fyret, en ny art for Norge!] Vestindapetrell](visbilde.asp?MaxW=250&MaxH=500&VisF=ON&BID=1691)
Vestindapetrell Denne høsten ble en vestindiapetrell sett på trekk forbi fyret, en ny art for Norge!
|
![cssbody=[pbdy] cssheader=[phdr] header=[Jernspurv] body=[Jernspurv ble merket i rekordlave antall denne høsten.] Jernspurv](visbilde.asp?MaxW=250&MaxH=500&VisF=ON&BID=1692)
Jernspurv Jernspurv ble merket i rekordlave antall denne høsten.
|
Lista Fuglestasjon fullførte i 2026 den 37. sesongen på rad med ringmerkingsovervåking om høsten. Stasjonen har hatt 124 bemanningsdager fra 15.juli til 15.november. 13 mistnett har vært i bruk i den standardiserte runden (138 meter) og resultatet har vært langt under normalen. 2269 fugler ble fanget (gjennomsnitt for høsten er 3884) av 60 forskjellige arter.
Været Gjennomsnittstemperaturen har vært høyere enn normalt denne høsten, med 0,4 °C over gjennomsnittet fra juli til oktober, men likevel mye nærmere normalen enn de siste årene (i 2025 lå samme periode 1,1 °C over gjennomsnittet). Juli og august hadde temperaturer nær normalen, mens september og oktober lå henholdsvis 0,8 °C og 1,5 °C over normalen (i oktober 2025 lå temperaturen 1,6 °C over normalen). Første halvdel av november hadde normale temperaturer, med unntak av 14. og 15. november, som var betydelig varmere. Nedbørsmengden var langt lavere enn normalt, bortsett fra i oktober, som lå på et normalt nivå. September var mye tørrere enn normalt, mens juli, august og november var ekstremt tørre, med nedbørstall som lå mer enn 50 % under gjennomsnittet. Antallet dager med sterk vind eller værforhold som gjorde det umulig å sette opp nettene, var lavt: Nettene kunne ikke settes opp i løpet av 25 dager (til sammenligning var tallet 30 dager i 2025).
Ringmerking Denne høsten var preget av veldig lave tall for mange av de vanlige artene, i tråd med det vi har sett de siste årene. Flere av de faste trekkfuglene blant spurvefuglene hadde lave tall på nivå med de siste svake årene. Dette gjaldt bl.a. løvsanger, munk, hagesanger, møller, steinskvett, heipiplerke og bokfink. Jernspurv, som har blitt ringmerket i lave antall siden 2017, viste denne høsten det laveste fangst-antallet siden 1990. Det var imidlertid noen bemerkelsesverdige unntak. Gråsisik opplevde en kraftig innvandring, noe som resulterte i svært høye fangsttall. Samlet sett var sesongen preget av lave antall for mange vanlige trekkfugler, kombinert med enkelte markante invasjoner og positive tall for noen arter.
Antall fugler ringmerket høsten 2026 var 42 % under gjennomsnittet. Det ble ringmerket 4 arter færre enn høsten 2025. «Topp 5-artene» i nettene har vært blåmeis (541), gråsisik (378), løvsanger (378), kjøttmeis (153) og gjerdesmett (109).
Alle meisene har blitt ringmerket i svært lave antall, mellom 46 % og 100 % under gjennomsnittet med unntak av kjøttmeis (-7 %). Alle sangerne ble også ringmerket i antall under gjennomsnittet; dette gjelder løvsanger (-58 %), gransanger (-11 %), munk (-63 %), hagesanger (-79 %), møller (-50 %) og tornsanger (-11 %). For fuglekonge, spettmeis, trekryper og stær ble sesongen også svært dårlig, med ringmerkingsantall som lå henholdsvis 85 %, 88 %, 89 % og 59 % under gjennomsnittet.
80 % av artene som vanligvis fanges i nettene (unntatt de med lavt sesongfangsttall (< 5 ind.)), ble fanget i antall under gjennomsnittet. De resterende 13 % (hvor fangsttallene lå over gjennomsnittet) besto av arter fra forskjellige artsgrupper og med ulike trekkstrategier (flaggspett, låvesvale, skjærpiplerke, tornirisk og sivspurv).
Alle trostene var ringmerket under gjennomsnittlige antall, inkludert måltrost (-11 %), rødvingetrost (-86 %), svarttrost (-45 %) og gråtrost (-94 %). Også alle artene i fluesnapperfamilien ligger under gjennomsnittet, deriblant gråfluesnapper (-100 %), rødstrupe (-37 %), svarthvit fluesnapper (-10 %), rødstjert (-41 %), buskskvett (-6 %) og steinskvett (-46 %). Alle piplerkene og erlene ble ringmerket mellom 22 % og 62 % under gjennomsnittet, med unntak av skjærpiplerke (+41 %). Bare to gulerler ble fanget i løpet av sesongen (gjennomsnittet er 5).
De fleste finkefugler og buskspurver har dessverre ikke vært annerledes. For bokfink, bjørkefink, dompap, grønnfink, grønnsisik og gulspurv var antallet ringmerkede fugler mellom 59 % og 88 % under gjennomsnittet. Tornirisk var det eneste unntaket, og var merket 12 % over normalen, mens sivspurv lå på gjennomsnittet (+1 %).
I den standardiserte sesongen har vi fortsatt å fargemerke alle buskskvett, svartstrupe, steinskvett, linerle og skjærpiplerke.
Utenfor den standardiserte ringmerkingen har vi fortsatt fanget og fargemerket skjærpiplerke ved hjelp av lydavspilling og klappnett med mark som lokkemat. Totalt 36 individer har blitt fanget og ringmerket i løpet av høsten.
Høsten 2026 ble det fanget 13 perleugler, inkludert 2 gjenfangster (fra Finland og Norge). Fangsten foregår om natta og ved bruk av lyd, og er derfor ikke en del av den standardiserte ringmerkingen. Det ble ikke fanget noen spurveugler, til tross for at lydavspilling for arten ble benyttet i løpet av 8 kvelder.
Observasjoner Fra 1. januar til 15. november er det registrert 255 arter i observasjonsområdet (18 flere enn i 2025), noe som er det høyeste antallet arter i denne perioden siden 1990. De andre beste årene var 2020, 2022 og 2023, med henholdsvis 249, 245 og 244 arter.
I vårt observasjonsmateriale har mange arter blitt registrert i svært høye antall – deriblant trane, fjæreplytt, egretthegre, havørn, vandrefalk, nøttekråke, sidensvans, duetrost, svartstrupe, trepiplerke, skjærpiplerke og grønnsisik – hvor alle disse har nådd sine nest eller tredje høyeste registreringstall noensinne. I tillegg fikk flere arter det høyeste antallet for høsten siden 1990. Dette gjaldt vaktel, krykkje, bydue, enkeltbekkasin, steppehauk, kråke, kjøttmeis, fjellerke, gransanger, gulerle, vintererle, tornirisk og stillits.
Selv om merketallene denne sesongen var preget av svært lave antall meiser, sangere, fluesnappere, piplerker og finker, har observasjonene vært mer positive. Dette gjelder særlig ettersom andre halvdel av høsten var preget av streifende og invaderende arter, deriblant dvergspett og flaggspett (+121 % og 82 %), gråsisik (336 %), nøttekråke (332 %), sidensvans (214 %) og nøtteskrike (+147 %).
Mange ender ble sett i antall over gjennomsnittet denne høsten, deriblant gravand, toppand, havelle, kvinand og laksand. I tillegg nådde arter som brunnakke, stokkand, stjertand, bergand, svartand og siland antall som var mellom 45 % og 105 % over gjennomsnittet. For enkelte arter var derimot observasjonstallene lave inkludert skjeand og snadderand som henholdsvis lå 26 % og 33 % under gjennomsnittet. For dvergdykker var dette den nest beste høsten siden 1990.
Vadefuglene viste varierte resultater, hvor noen var veldig lave og andre svært høye. Tjeld, lappspove, svarthalespove, brushane, sandløper, strandsnipe, skogsnipe og gluttsnipe viste svake negative tall, mens småspove, polarsnipe, tundrasnipe, temmincksnipe, dvergsnipe og rødstilk ble sett i antall mellom 41 % og 89 % under gjennomsnittet. Andre arter viste gjennomsnittlige til positive antall som heilo, sandlo, storspove, steinvender, myrsnipe, kvartbekkasin, grønnstilk og sotsnipe. Tundralo, fjæreplytt og rugde ble henholdsvis sett mellom 82 % og 273 % over gjennomsnittet. Enkeltbekkasin viste rekordtall siden 1990.
Det er verdt å nevne at vipe (som har hatt en svært sterk tilbakegang siden 2008 i fuglestasjonsområdet, med de laveste tallene registrert høsten 2018 -en nedgang på 93 %-) har vist en svak økning siden 2022. Høsten 2026 ble det registrert 1089 viper i området, som er 31 % under normalen, men likevel de beste tallene for en høstsesong i de siste 12 årene.
I likhet med de siste årene ble fiskemåke observert i høye antall, mens både svartbak og sildemåke ble registrert i lave antall (henholdsvis 46 % og 56 % under gjennomsnittet). For storjo var antallet det laveste siden 1990, med bare 8 observasjoner (gjennomsnittet er 174).
De fleste sangfugler viste også lave observasjonstall, i tråd med ringmerkingsresultatene: løvsanger (-33 %), munk (-22 %), hagesanger (-72 %) og møller (-19 %). Unntakene fra disse lave tallene var gransanger og tornsanger. De fleste artene i gruppen som omfatter fluesnappere og deres slektninger, viste høyere observasjonstall sammenlignet med ringmerkingen: gråfluesnapper, rødstrupe og svarthvit fluesnapper ble observert i antall som lå mellom 60 % og 117 % over gjennomsnittet.
Det har vært mange uvanlige eller sjeldne arter i området i løpet av høsten. Blant de mest bemerkelsesverdige observasjonene finner vi amerikasvartand (1. funn), storfugl (2. funn), mongolturteldue (1. funn), sabinemåke, kaspimåke, svartterne, fjelljo, amerikastorlom (1. funn), stormsvale, balearlire, vestindiapetrell (1. funn for Norge), blekbrynsanger (1. funn), gulbrynsanger (nest høyeste antall noensinne), fuglekongesanger, busksanger, rødtoppfuglekonge (nest høyeste antall noensinne) og sibirpiplerke.
Lista fuglestasjon deltar i et nytt forskningsprosjekt – SONGWIND (SONGbird migration and offshore WIND energy) – som ledes av Universitetet i Oldenburg i Tyskland. Prosjektet skal benytte radiotelemetri via sporingssystemet «Motus Wildlife Tracking System». Hovedmålet med prosjektet er å kartlegge hvilke arter som trekker direkte over Nordsjøen – uten å ta en omvei via fastlandet på den kimbriske halvøy (Danmark og Schleswig-Holstein) – og dermed hvilke spurvefuglarter som kan stå i fare for å komme i konflikt med havvindutbygging i den tyske økonomiske sonen (EEZ).
Det var planlagt å feste totalt 230 radiosendere på fugler fra 20 ulike arter av spurvefugler ved Lista i løpet av høsten 2026 (rørsanger, munk, hagesanger, hauksanger, tornsanger, stær, måltrost, rødvingetrost, svarttrost, gråtrost, rødstrupe, svarthvit fluesnapper, rødstjert, buskskvett, svartstrupe, steinskvett, jernspurv, heipiplerke, trepiplerke og bjørkefink). Til sammen ble 203 sendere montert. Én av disse måtte imidlertid deaktiveres, ettersom fuglen (en svarttrost) ble funnet død etter å ha kollidert med et hus i nærområdet; dermed gjensto 202 aktive sendere. Fuglene blir registrert av antenner i Norge, Danmark, Tyskland, Nederland og Belgia. Foreløpig er det kun data for 23 fugler, merket i august, som er tilgjengelige på Motus-nettsiden. Serveren har en opphopning av data som skal behandles – en prosess som kan ta 6 uker eller mer – og vi forventer derfor ikke å motta fullstendige registreringsdata før årsskiftet.
Fuglestasjonen har guidet 6 grupper denne høsten i samarbeid med Lista våtmarkssenter. Det ble avholdt totalt tre ringmerkingskurs med 21 deltakere.
Valentin Jego (Frankrike), Gwyn Spies (Tyskland), Yannick Medenblik (Nederland), Pau Penalva (Spania), Alix Bortolussi (Frankrike), Alvin Johansson (Sverige) og Alfie Shadbolt (Storbritannia) har vært frivillige ved stasjonen og hjulpet ringmerkerne (Emma Ellis, Gonzalo Pardo de Santayana, Jochen & Jona Müller) med feltarbeidet høsten 2026. Benjamin Grimsby og Aïda López har samarbeidet som stasjonssjef på fuglestasjonen.
|
|
|