Fiskemåker på vårtrekk 08.04.2015.
Foto Jan Erik Røer
-
Fiskemåken er en vanlig og tallrik art ved Lista Fyr og arten forekommer hele året. Det er særlig under vårtrekket av voksne fugler fra slutten av mars og første halvdel av april at man legger merke til arten, når flere tusen kan bølge forbi i store og små flokker på vei fra overvintringsområdene i Nordsjølandene til hekkeområdene langs hele Norskekysten. Høsttrekket er mer beskjedent og blir ikke konsentrert på samme måte ved Fyret. En stor del av fuglene som blir talt trekker direkte forbi, men det er også mange fugler som raster i området mer eller mindre hele året med større antall i tilknytning til dårlig vær. Fiskemåke hekker lokalt, men i fyrområdet dreier dette seg bare om enkelte par, og det er ikke helt regulært.
Da størstedelen av fiskemåkene som telles ved stasjonen trekker direkte forbi, vil andelen fugler som oppdages variere en del med når på døgnet hovedtrekket går, siktforhold og hvilke vindretninger som dominerer under hovedtrekket. Fiskemåka trekker gjerne i en korridor svært nær Lista Fyr, men denne endrer seg med værforholdene og kan også gå over land. Hovedtrekket om våren kan være nokså enkelt å telle, men ellers er et svakt sig av måker lett å overse Det kan også være vanskelig å vurdere om det foregår et reelt trekk eller kun lokale forflytninger.
Figur 1.
I den totale oversikten over alle fiskemåkeobservasjonene for hele perioden fra 1990 dominerer tallene fra vårtrekket klart. Denne toppen kulminerer i begynnelsen av april og består av voksne hekkefugler. Eksempel på høye tall er 8592 ind. NV 4.april 1995 og 5100 ind. NV 28.mars 1997.
Forekomsten vinter, vår og høst består ellers av en stor del yngre fugler både på trekk og som raster. Dette går for eksempel en mindre bølge av ungfugler (1-2 åringer) nordover om våren etter at de gamle hekkefuglene (4k+) har passert.
Figur 2.
Det totale antall fiskemåker som loggføres hvert år har normalt fra 10 000 til 20 000 i perioden 1990-2014. Gode år der vårtrekket er fulgt tett (1995 og 1997) viser langt høyere tall.
Fiskemåke har vært i tilbakegang som hekkefugl lokalt og nasjonalt. De gode årene på 90-tallet kan derfor ha hatt bakgrunn i en større totalpopulasjon, men vi er ellers skeptiske til om våre totaltall er egnet til å vurdere noen populasjonstrend.
Figur 3.
Antallet registrerte fiskemåker på nordvest trekk under våren har for hele perioden 1990-2014 ligget på ca 6160 ind. Trekket foregår i en periode da sjøfugltrekket ellers kan være nokså beskjedent, så registreringene har nok vært noe ujevne. Imidlertid har svært mange av årene fra 2006 hatt godt gjennomførte trekktellinger, uten at antallene siden har vært i nærheten av toppårene 1995 og 1997.
Figur 4.
Vårtrekket for hele perioden 1990-2014 har hatt en gjennomsnittlig mediandato 12.april. (midtre oransje strek). De første 10 % har på samme trukket innen 31.mars. (nedre strek). Det er en del variasjon fra år til år, men tilsynelatende ingen klar tendens til noe senere eller tidligere trekk i løpet av perioden.
Figur 5.
Vårtrekket går mer eller mindre i sin helhet innenfor vår standardiserte dekningsperiode. Det er en markert topp med økning fra slutten av mars, en topp i første halvdel av april og en markant nedgang etter midten av april. Deretter er det en hale med et moderat trekk ut hele mai, som består av et betydelig antall 2k og 3k fugler (ungfugler).
Figur 6.
Siden høsttrekket går både mot sørøst og nordvest gir muligens totalantallet av alle fiskemåker best inntrykk av forekomsten på høsten. Figuren er stor grad i samsvar med hovedinntrykket, nemlig at høsttrekket er uoversiktlig, består av relativt beskjedne antall og varierer en del fra år til år avhengig av værforholdene. Vi legger derfor ikke vesentlig vekt på en eventuell tendens i totaltallene fra høsten. De største dagsantallene inntreffer gjerne tidlig på høsten, og for perioden 1990-2014 var dette 1050 ind. 27.juli 1991 og 600 ind. 19.juli 2009.
Figur 7.
Antallet loggførte individ på høsttrekk har i perioden 1990-2014 vært omtrent jevnt fordelt mellom nordvest og sørøstlig retning (se også figur under). Trekket som går mot vest og nordvest synes imidlertid å dominere i juli og august.
Vi antar at dette er fiskemåker som hekker lenger øst enn de vi registrer om våren, på vei mot overvintring i Storbritannia eller Nordsjøområdet. Uten å ha analysert materialet detaljert, ser det ut til at den første toppen består av voksne fugler, og at det kan være en overvekt tidlig at fugler som har hatt mislykket hekking.
Figur 8.
Høsttrekket som går mot sørøst om høsten fordeler seg mer jevnt, og det går en svak strøm så å si gjennom hele høsten uten noen veldig markert topp. Vi antar at det også kan være lokale forflytninger blant fuglene som passerer som lager noe støy i materialet. En blanding av ulike årsklasser og fugler fra forskjellige hekkeområder med ulik hekkestart kan være årsaker til det noe diffuse inntrykket av fiskemåkens høsttrekk.
Figur 9.
Med ulike trekkretninger og trolig ulik trekktopp mellom unge og gamle fugler viser vi her bare en oversikt over gjennomsnittlige datoer for alle observasjoner det enkelte år. Dette materialet viser bare grovt at det er et betydelig antall fugler i området gjennom hele høsten. Skal en si noe om en eventuell tendens til endring av trekktidspunkt gjennom høsten må materialet analyseres nærmere.
Voksen fiskemåke (3k+) på sørtrekk ved Steinodden 9.oktober 2014. Voksen fugler har på høsten vatret krage, men er ellers "ren" i tegningene med gulgrønt nebb. Foto Jan Erik Røer
Ettårige fiskemåker om høsten (2k) har fått den grå oversiden, men er mer 'skitten' i fjærdrakten og har en mindre tydelig svart/hvit vingetupp. Nebbet er grålig. Fra Steinodden 9.okt. 2014. Foto Jan Erik Røer
Ung fiskemåke om høsten (1k) fra Steinodden, samme dag som de to bildene over. Ungfuglen har ingen blågrå og lite hvite tegninger. Et tydelig avsatt endebånd i halen er karakteristisk, men viser dårlig på bildet. Mørk nebbtupp og lysere rødlig indre del.
Foto Jan Erik Røer
Ung 1k (venstre) og gammel fugl (3k+) til høyre. Sørøstlig høsttrekk Steinodden 9.okt.2014.
Foto Jan Erik Røer
Under trekket flyr fiskemåkeflokkene på en måte som optimaliserer energiforbruket. Om de så skal fly innimellom strandsteinene. Her noen av de 3903 fiskemåkene som ble talt trekkende nordvest på denne måten 8.april.2015. Foto Jan Erik Røer