Lista Bird Observatory Norsk Ornitologisk Forening
Norsk English
Only in English Only in English

News
Fuglefestival 2018
Programme
Lecture
Volunteer
Species list
Deviation
Log
Ringing numbers
About us
Volunteers 2017/18
Volunteers 2015/16
Recording area
School project
Accommodation
Guiding
Publications
2011-2018
1957-2010
Transport
Contact
Shop & support us
Bird Obs Norway
Videos

Log in

Search the site






European Robin
Rødstrupe (Erithacus rubecula)


Raw data for this species: Observation log - Ringing data

Rødstrupen er en trekkfugl der en stor del av de norske populasjonene trekker til Middelhavsområdet og Nord-Afrika om vinteren, men en ikke ubetydelig andel overvintrer lenger nord, også i Norge. Den er normalt en mark- og insekteter, men den kan også spise bær og mat fra foringsbrettet. Den er dermed mer robust en mange Afrikatrekkere, noe som innebærer at den trekker kortere, kommer før og reiser senere enn for eksempel buskskvett. Rødstrupen trekker om natten, og den hekker så å si i alle typer skog i hele Skandinavia.

Rødstrupens måte å bevege seg gjennom vegetasjonen på nær bakken, sammen med at den er temmelig vanlig gjør den til en ideell art å overvåke i standardisert nettfangst. Gjenfunn viser at en vi kan anta at hoveddelen av rødstrupene som fanges ved Lista Fuglestasjon hekker i Norge eller i Skandinavia ellers. Trekket foregår i hovedsak i april og september/oktober. De nordlige vinterbestandene lever nok utsatt for harde vintre, så en kan forvente at deler av bestanden går tilbake om vinteren har vært kald, mens sørlige vinterpopulasjoner vil reguleres av andre årsaker. Forskjellige tendenser i de ulike populasjonene kan dermed overskygge hverandre og gjøre vårt materiale vanskelig å tolke uten dypere analyser.





Figur 1. Det totale antall loggførte observerte rødstrupe har vist en fluktuerende tendens, men 80 % av årene 1990-2014 har hatt tall mellom 800 og 1650. Særlig 1998 og 2000 var år som utmerket seg med mange fugler (april). Ser en bort fra disse to årene viser diagrammet en svak økning i perioden fra 1990-2014.

De største antallene på våren i perioden 1990-2014 har vært 400 ind. 4.april 2000 og 300 ind.22.april 1998. På høsten er 350 ind. 26.sept. 2000 maksimaltallet. Rødstrupen er dog ikke en art som er lett å telle. Fangsten viser at mange fugler trekker gjennom uten at de er særlig synlige i felt.



Figur 2. Fenologien til alle observerte rødstruper har en markert topp som ser ut til å kunne inntreffe gjennom hele april. Høsttrekket ser ut til å passere helt fra siste tredjedel i august til midt i november med markert topp i månedsskiftet september/oktober. Figuren viser ellers at utenom våre standardsesonger så finnes rødstrupen i området gjennom hele vinteren og som hekkefugler midtsommers.



Figur 3. Antallet rødstruper i fangsten varierte normalt fra 40-200 ind. i 1990-2014. med 1998 og 2000 som unntak. Diagrammet viser betydelig variasjon gjennom hele perioden 1990-2014, med antydning til en stigende tendens, som ble avbrutt etter 2010. Sammenligner man med høsten i figur 6, er det påfallende at årene 98, 00, 08 og 09 er gode både vår og høst. Dette indikerer at variasjonene og toppene ikke bare er tilfeldige variasjoner f.eks. påvirket av vær, men avspeiler en reell variasjon i populasjonene som berører Lista.



Figur 4. Fenologien fra den standardiserte vårmerkingen viser at trekket starter i slutten av mars dersom det ikke for kaldt, mens mer eller mindre hele april har et jevnt trekk før det faller nokså brått i begynnelsen av mai med noen etternølere. Kulde eller høytrykk underveis på nordtrekket ser ut til å kunne forskyve trekket nokså lenge utover i april om forholdene ikke ligger til rette.



Figur 5. For hele perioden 1990-2014 er den gjennomsnittlige mediandatoen 14.april, med 80 % innenfor 3. - 26.april. Til tross for variasjonene har mediandatoen blitt forskjøvet med 5 dager i perioden 1990-2014. Det er imidlertid mindre enn mange andre spurvefuglarter. At de tre årene der mediandato ligger før 3.april alle er fra 2007 eller senere er også en indikasjon på tidligere trekk.



Figur 6. Den standardiserte merkingen på høsten viser en variabel og kanskje litt nedadgående trend i perioden 1990-2014, med færre toppår etter 2003 og de fleste av årene under eller lik snittet på 145 ind. Som nevnt i figur 3 er det grunn til at tro at det er en sammenheng mellom de høye tallene om høsten i 98 og 00 og tilsvarende gode vårtall.



Figur 7. Fenologien for høsttrekket viser at det er en del lokale rødstruper som fanges med en gang merkingen starter og videre utover sommeren. Det er imidlertid ikke før midt i august at de tidligste mytende fuglene er klare for trekket. Fuglene som merkes før dette er derfor alle lokale fugler. Fra midten av august stiger antallet, og selv om figuren er litt ujevn under hovedtrekket ser dette ut til å passere fra midt september til midt oktober, med en topp helt i slutten av september.



Figur 8. Selv om fangsten inneholder en del lokale fugler som kan utgjøre mer enn 10 % av totalfangsten og som dermed strekker ut perioden der 10-90 % av rødstrupene fanges, foregår trekket allikevel over lang tid om høsten. Flere kull som blir klar til å trekke til ulik tid og rekruttering fra en bestand nord-sør, bidrar nok til dette. Mediandato 22.sept. og 10-90 % innen 20.aug til 18.oktober for perioden 1990-2014 gir imidlertid ett nokså klart bilde av når hovedtrekket foregår.

Trekket viser tilsynelatende ingen klar tendens, men varierer noe fra år til år. Påfallende nok har alle de siste fire årene i perioden 1990-2014 trekkmedian senere enn snittet for perioden.


Sammenlignet med andre arter er relativt mange rødstruper som merkes voksne (2k+), denne som er fanget 01.05.2013 derimot er en ungfugl (2k-vår). De oransje flekkene ytterst på vingedekkfjærene viser dette. Foto: Jan Erik Røer.





Lista Fuglestasjon
Fyrveien 6
NO-4563 Borhaug
post@listafuglestasjon.no Tlf: 949 86 793