Lista fuglestasjon Norsk Ornitologisk Forening
Norsk English
Bare på norsk Bare på norsk

Nyheter
Støtt oss
Frivillig
Artsliste
Avvik
Logg
Merketall
Årstotaler
Utland
Om oss
Frivillige 2019-2023
Frivillige 2015-2018
Stasjonsområde
Norgeslisten
Overnatting
Omvisning
Publikasjoner
2011-2024
1957-2010
Fuglevakta
Vedtekter
Transport
Kontakt
Fuglestasjoner
Videos

Logg inn

Søk på siden







Blåmeis under vårpussen
Blåmeis under vårpussen
Blåmeistrekket over Lista

Fig. 1: Blåmeis 1990-2013
Fig. 1: Blåmeis 1990-2013
Figuren viser antall blåmeis under høstfangsten.

Fig. 2: Tidsfordeling høsttrekk
Fig. 2: Tidsfordeling høsttrekk
Figuren viser til hvilken tid det fanges mest blåmeis. Den vertikale aksen viser antall blåmeis per dag (midlet over 24 sesonger).

Fig. 3: Kontroller av Listamerkede blåmeis
Fig. 3: Kontroller av Listamerkede blåmeis
Kartet viser hvor Listamerkede blåmeis i 2012 og 2013 ble kontrollert.

Himmelblå hette på hodet, sort maske og solgult bryst, liten og hissig. Blåmeis er en kjent art for mange, og de som ringmerker fugler kjenner godt til at blåmeisnebb kan klype hardt og fingrene kan være ganske såre etter en dag med mange blåmeis i nettfangsten. Et stort trekk av blåmeis passerer Lista hver høst, og her ser vi nærmere hva som karakteriserer dette.

Av M. Wold

Blåmeis er en art det blir merket mange av ved Lista Fuglestasjon, i gjennomsnitt 1000 individ per høst. Så godt som alle blåmeis som merkes på høsten er ungfugler klekt ut samme år. Figur 1 viser antall blåmeis i høstfangsten siden 1990, og det er tydelig at perioden 2010 - 2012 skiller seg ut med høye blåmeistall hele tre år på rad (1700-1800 individer i 2010 og 2012 og >2000 individer i 2011). Årene 2010 og 2011 var spesielt gode, og den milde vinteren 2011/2012 bidro til høy overlevelse for en allerede tallrik bestand, som igjen ga god ungeproduksjon i 2012, for tredje året på rad.

Blåmeis er en art som streifer om høsten. Da danner de flokker og vandrer over relativt store avstander på leting etter føde, ca 200 km i gjennomsnitt. Men de krysser sjelden havstrekninger. Her i Skandinavia foregår det store bevegelser av blåmeis i slutten på september og de første par ukene i oktober, og enkelte år er blåmeistrekket nesten invasjonsartet med rekordmange individer på streif. Dette viser bl.a. tall fra Lista Fuglestasjon. Den tida på høsten da flest blåmeis er på streif forbi Lista kan leses av i Figur 2 til høyre. Her vises tidsfordelingen av blåmeis i nettfangsten ved stasjonen, og man kan se at slutten av september og de første to ukene i oktober danner toppen. Men fangsten utover i oktober kan også inneholde mange blåmeis, og man kan gjerne kalle oktober for "meisemåned" på Lista.

Hvor streifer de hen?

Alle blåmeis som ringmerkes på Lista om høsten, hvor streifer de hen? Dersom en av "våre" ringmerkede blåmeiser fanges inn på nytt et annet sted, eller blir funnet på andre måter, får vi informasjon om dette via Stavanger Ringmerkingssentral, og man kan da danne seg et bilde av bevegelsesmønsteret.

Gitt at det var så mange blåmeis på streif i løpet av treårsperioden nevnt ovenfor så øker sjansen for kontrollavlesninger andre steder. Her ser vi kun på kontrollavlesninger vi nylig har fått inn, fra 2012 og 2013. Disse avlesningene er som regel gjort ved andre fuglestasjoner og steder med nettfangst i Norge, spesielt i Rogaland og Hordaland. For blåmeis merket i 2012 og 2013 (på Lista) er det rapportert inn kontroller av 33 individer; hele 28 stk i 2012 og fem så langt fra 2013.

Hvor disse kontrollene ble gjort, er merket av på kartet i Figur 3. Kartet viser at vandringene fra/forbi Lista foregår langs kysten, og videre til Rogaland og Hordaland. Som regel skjer kontrollene av Listamerkede blåmeis i begge disse fylkene fra noen dager til et par uker etter at de ble ringmerket ved Lista. I gjennomsnitt beveger blåmeisene seg nesten 20 km per dag under høsttrekket. Av kontrollene fra 2012 og 2013 ble syv gjort av våre kollegaer på Revtangen ornitologiske stasjon, og seks på Utsira fuglestasjon.

Men ikke alle individ blir kontrollert i Rogaland og Hordaland. Et individ ringmerket på Lista 26. september 2012 ble kontrollert på Starene feltstasjon i Hedmark, 25. oktober, en måned etter. Denne blåmeisen har altså kommet seg nordøstover, i motsatt retning av de fleste andre, selv om den selvsagt først kan ha fulgt med de andre gjennom Rogaland og Hordaland.

Blant de nordligste kontrollene som ble gjort i 2012 og 2013 er fra Herdla Fort på Askøy. Ingen kontroller er gjort nord for Hordaland. Sannsynligvis overvintrer mange av blåmeisene som streifer forbi Lista nettopp i Hordaland. Ett individ ringmerket på Lista 10. oktober 2012 ble kontrollert 4. november samme år på Askøy, og senere to ganger til på samme sted i løpet av vinteren 2012/2013, så dette individet ser ut til å ha blitt værende vinteren over. Blåmeis er relativt stabile på overvintringsstedet der de danner vinterflokker med kjøttmeis og er hyppige gjester i hager med fugleforing.

Blåmeis er en art som endrer diett på vinteren, og kan overleve på plateføde som nøtter og frø. Men når våren og sommeren kommer finner den mer proteinrik næring i larver og edderkopper, som klart er å foretrekke når den energikrevende hekkesesongen starter. For å foste opp et ungekull kan en blåmeis fange opp til 20.000 larver, noe som gjør at den som oftest trekker inn i skogen for å hekke.

Hvor kommer de fra?

Blåmeis som streifer forbi Lista på høsten, hvor kommer de fra? Blant de mange individer i nettfangsten fra 2012 og 2013, var det seks som hadde blitt ringmerket andre steder. Blant disse var to merket som reirunger i Mandal og Lillesand i juni, og ellers to individer som hadde passert Lindesnesområdet noen dager før de ble kontrollert på Lista. To andre hadde passert Jomfruland og Larvik før de nådde Lista.

Mange av blåmeisene som streifer forbi Lista ser altså ut til å følge kysten langs Sørlandet. Kanskje er mange klekt ut i skogområder i Sør-Norge, men noen kommer nok også fra steder enda lenger øst, iallefall under år der mange ungfugler blir tvunget ut på lange vandringer etter føde, kanskje som et resultat av matmangel.

Vender de tilbake?

Enkelte trekkende fuglearter vender tilbake til stedet de ble klekt ut når de selv skal hekke, men det er usikkert om dette gjelder blåmeis. For å undersøke dette, kan man se på kontroller av Listamerkede blåmeis som er gjort våren etter at de passerte Lista under høsttrekket.

Av det datasettet vi ser på her, er noen slike vårkontroller gjort sør for Hordaland: Ett i Åna-Sira, ett i Lyngdal og ett i Lindesnes (i mars). Ett individ er også kontrollert tidlig i april på Nidingen Fågelstation sør for Gøteborg på vestkysten av Sverige. Det kan altså se ut som det er få slike funn som blir gjort i Hordaland og Rogaland, og at slike funn istedet er av mer sørlig karakter. Man kan da spekulere på om de blåmeis som har overlevd høsttrekket og vinteren i Hordaland, trekker sørover igjen når våren kommer.

Utenlandske kontroller

Blåmeisene krysser sjelden Skagerrak eller større havstrekninger, men dette kan forekomme. Som regel strekker utenlandske kontroller av norske blåmeis seg ikke særlig lenger enn til Danmark, og kartet i Fig. 3 viser at vi hadde to kontroller i Danmark av Listamerkede blåmeis i løpet av 2012-2013; ett ved Thisted og ett ved Fanø, ca. 4-6 uker etter at de ble ringmerket ved Lista. Men det blir også gjort funn fra enda lenger sør enn Danmark.

Nylig fikk vi informasjon om en kontroll gjort i Nederland av ett individ merket på Lista den 1. oktober 2013, og deretter kontrollert to ganger, 12. og 21. oktober samme år, ved Wageningen Vogeltrekstation, Vlieland i Nederland. Dette er en av de sørligste kontroller som er gjort av norskmerket blåmeis. Norsk Ringmerkingsatlas opplyser om to individ tidligere kontrollert i Nederland og sør i Storbritania.

Den mest overraskende kontrollen av en norskmerket blåmeis på høsttrekk ble derimot gjort på Shetland i 2012. I tillegg til at blåmeisobservasjoner er sjeldne på Shetland, er det uvanlig at blåmeis trekker så langt til havs. Dette individet ble ringmerket på Lista 5. oktober og kontrollert på Shetland, 494 km fra Lista, 12 dager etterpå. Trekkobservasjoner av blåmeis på Lista viser at flokker som flyr utover havet som regel kommer inn til land igjen, da farene forbundet med å fortsette ferden er for store. Dette individet har nok kommet ut av kurs, og var deretter ikke i stand til å ta seg tilbake til land igjen pga. østlige vinder. Ved Falsterbo Fågelstation ble det denne høsten også meldt om uvanlig oppførsel av blåmeis som fløy målbevisst ut over havet i motvind, trolig drevet av matmangel (Kjellén 2012).

Blir ikke gamle

I tillegg til å påvise viktige trekkruter og overvintringsområder, viser også ringmerkingsgjenfunn og kontroller at vanlig levealder for blåmeis er tre år. Den norske rekorden for blåmeis er 6 år og 9 mnd, mens British Trust for Ornithology (BTO) oppgir at den britiske rekorden er på hele 9 år og 9 mnd.

Referanser

Bakken, Runde & Tjørve, 2006, Norsk Ringmerkingsatlas. Vol. 2. Stavanger Museum, Stavanger. 446s.

BTO Nettsider

Kjellén, 2012. Sträckfågelräkningar vid Falsterbo hösten 2012. Meddelande nr. 274, Falsterbo
Fågelstation.

Wold, Røer, Kristiansen, Nordsteien, Øien, Aarvak, 2014. Bestandsovervåking ved Jomfruland og Lista fuglestasjoner i 2012. NOF-Rapport 2-2014, 33s.



Merketall
Denne sesongen91
I dag1
Topp 3 i dag:
Fuglekonge1
Detaljert logg

Reportasje fra Lista FS
i Aftenposten

Sesongavvik observasjoner
Snøspurv2-91%
Knoppsvane4-87%
Grønnsisik12-78%
Sangsvane3-72%
Hettemåke174-71%
Alke394+3002%
Tornirisk299+2096%
Lomvi352+2011%
Grågås7675+1284%
Ringdue1490+893%
Vis avvik for sesongene
Facebook

Følg Følg Lista FS på
facebook.com

Siste 5 på siden
  Begynnerkurs i ringmerking: 17.-18. august
  Årsrapporten 2023 er tilgjengelig!
  Fuglefestival 2.-3. september
  Rapport fra våren 2023
  Ny rapport: Måling av elektromagnetiske feltstyrke fra fugleradar ved Lista fyr.

Nyheter fra NOF
Hotell i særklasse
Tusenvis av svarttrost: Hvor...
Kulturlandskapsarten...
BirdLife Norge reagerer på...
Hva vet vi om svartand i...
Gjør kunstig lys livet...
Velkommen til BirdLife Norges...
Gråmåke er Årets fugl 2024


Lista Fuglestasjon
Fyrveien 6
NO-4563 Borhaug
post@listafuglestasjon.no Tlf: 949 86 793